Jeg kunne slengt ut begreper og filosofier som Zen, Tao Yoga Sutras, mindfullness, meditasjon osv. for å beskrive formålet her, men det blir en snubletråd som tilslører budskapet her.
Noen ganger bruker vi naturen til raske aktiviterer som løping, sykling, ski osv. Disse aktiviteter er nøkler til å åpne opp naturen og bli integert i den. Andre aktiviter er sakte, enten det er det mange kaller mindful walking hvor man går oppmerksomt rolig gjennom landskap mens man fokuserer på å bruke sansene, eller man er landskapsmaler eller fotograf.
En aktivitet som jeg føler ikke bare åpner døren til naturen, men som også gjør meg til en integrert del av den er fluefiske.
Jeg står i elven. Jeg tilpasser meg. Jeg er rovdyret. Jeg sanser elementene. Jeg blir en del av naturen. Jeg har fullt fokus. Alt annet er glemt. Jeg er akkurat der; jeg er elven.
Jeg kunne også beskrevet andre opplevelser; som å gli vakkert ned en fjellside i puddersnø, eller bare det å svømme over et stille vann.
Målet må uansett være å være oppmerksom, takknemlig og deltakende i naturen. For du er naturen, og naturen er deg.
Gjennom mine opplevelser, og ikke minst natur- og landskapsfoto har jeg som mål å kommunisere dette. Naturen er fremfor noe det som gir meg ro til å mestre en eller stressende hverdag. Jeg bruker nøklene enten det er kamera, fiskestang, ski eller bare en rolig oppmerksom gåtur. Hvis jeg likevel skal friste meg til å bruke et av disse østlige begreper må det bli; Zen. Se det vakre i det enkle. Solen som skinner mellom trærne, en vanndråpe som henger fra en gren, eller et døende løv liggende på bakken. Alt levende. Elementene, og ikke minst selve roen.




